Uncategorized

Få lavere kostnader ved å refinansiere dyre lån

Mange nordmenn sliter med høy gjeld og skuffer fylt av ubetalte regninger som har hopet seg opp over tid. Visste du at det kan være mye penger å spare ved hjelp av refinansiering, og at det er svært lett å søke? Èn times arbeid kan spare deg for store beløp hvis du oppfyller de rette vilkårene med tanke på gjeld, inntekt og formue.

Her viser vi deg hvordan prosessen fungerer, og hva du burde ha i bakhodet før du søker. Ikke la deg lure av misvisende markedsføring, og vær tydelig på hva du krever i samtale med banken. Men først, hva er egentlig refinansiering? Jo, refinansiering er en metode som lar deg slette gammel gjeld, i bytte mot et nytt lån med lavere kostnader. Hos OPP Finans skriver de litt mer dyptgående om hva refinansiering innebærer.

Med refinansiering av gjelden følger to spesifikke kostnader – nemlig mindre tidsbruk på administrasjon, og lavere rentekostnader. Refinansiering av gjeld, er kun et finansielt begrep og sikter ikke til en spesifikk låneform.

Når vi hører ordet “refinansiering” er det ikke uvanlig å tenke på boliglån, som ofte representerer den største utgiften blant norske husholdninger. En redusert rentesats på magre 0,5 prosent kan ha enorm betydning for de fleste boligeiere – med titusenvis av kroner i potensiell besparelse.

Men som vi nylig kunne lese i VG, er refinansiering intet sunnhetstegn nødvendigvis, da mange husholdninger velger å benytte pengene på helt andre formål enn nedbetaling av selve gjelden. Her står det at at norske husholdninger de siste årene har refinansiering boliglånet for gjennomsnittlig en halv million kroner, uten at pengene har gått til riktig formål – til stor bekymring blant landets økonomer.

Billig å låne penger

Styringsrenten ligger i skrivende stund på et rekordlavt nivå, og det er blitt usedvanlig billig å låne penger i markedet. Styringsrenten refereres ofte til som “foliorenten”, og er den kostnaden bankene betaler for å låne penger fra Norges Bank.

Det sier nærmest seg selv at en bank er villig til å refinansiere gjeld til 2,5 prosents effektiv rente, hvis de betaler kun 1 prosent til sentralbanken. Sitter man med et boliglån fra begynnelsen av 1990-tallet kan det være frustrerende å betale skyhøye renter sammenlignet med hva man kunne oppnå hvis lånet ble tatt opp i dag. Og tro det eller ei, bankene printer penger ut av løse luften.

Bankene kan kun binde boliglånsrenten din for et visst antall år, og reglene varierer blant de forskjellige typene lån som tilbys. Har grensen passert er det derfor sunn fornuft å lete etter alternativer i markedet!

Utenom boliglån er det særlig én annen gruppe som kan dra stor nytte av refinansiering av gjeld. Her sikter vi til de som sitter med mange smålån og ubetalte regninger, der rentenivået ofte er skyhøyt. Ofte er kredittkortgjeld involvert, med utestående beløp på flere kort av gangen.

Med høye inkassogebyr og trusler om tvangsinnkreving kan slike situasjoner gi en selvforsterkende effekt, der kravene baller på seg over tid. Har man havnet i en slik situasjon er det veldig viktig å ta grep umiddelbart, der refinansiering ofte er det beste alternativet. Les videre for å lære mer om hvilke grep du burde ta når gjeldsbyrden blir for stor og vanskelig å holde orden på.

Steg 1: Samle regninger

En fellesnevner for de som sitter med dyre smålån og en rekke ubetalte regninger er mangelen på oversikt. De fleste av oss har vært i en situasjon der regninger blir liggende og slenge i skuffer og skap, helt til inkassovarselet dukker opp noen uker senere.

Mangel på struktur øker risikoen for å glemme regninger, som igjen fører til høye inkassogebyr. Har man ikke alle papirene samlet på ett sted, er det også vanskelig å vite akkurat hvem man skylder penger, samt hvor mye det er snakk om.

Første steg blir derfor å samle alle regninger og gjeldspapirer på ett sted, før man taster det inn i et elektronisk regneark. Her bør du inkludere alt fra forbrukslån til telefonregninger, samt framtidige utgifter. Sistnevnte inkluderer et husholdningsbudsjett som viser deg hvor mye penger du benytter på slike områder som matvarer og kommunale avgifter per måned.

Til syvende og sist bør du være i stand til å finne tallet over hvor mye penger du har disponibelt hver måned. Når man sitter med utestående gjeld i form av forbrukslån, kredittkort og andre smålån – er det viktig å betale ned gjelden så fort som mulig.

Steg 2: Kvitt deg med inkasso og betalingsanmerkninger

Neste steg er å kvitte seg med alt som er av inkasso og betalingsanmerkninger. For å søke om refinansiering i Norge krever bankene en viss grad av stabilitet, og at låntaker viser et ønske om å møte alle økonomiske forpliktelser. Tankegangen er den at inkasso og betalingsanmerkninger illustrerer manglende betalingsvilje og evne til å betale gjelden.

Mangler du oversikt over inkassosaker og anmerkninger du måtte sitte med? Ikke fortvil. I Norge har du nemlig rett på en gratis kredittrapport som du finner hos et av de store byråene. Undertegnede foretrekker å hente sine kredittopplysninger hos Experian, enda det finnes andre alternativer å velge mellom på markedet. Alt du behøver er elektronisk identifikasjon i form av BankID, og det tar kun noen få minutter å logge seg inn.

Merk deg: Långivere plikter å slette utestående inkassosaker og betalingsanmerkninger innen kort tid etter å ha mottatt betaling. En god huskeregel er å sjekke på egenhånd at det blir tatt hånd om, og ta kontakt med kreditor umiddelbart dersom notisene ikke er borte innen 2 uker f.o.m. betalingsdato. Det er straffbart for kreditor hvis de unnlater å slette kravene, noe du burde opplyse om ved manglende samarbeidsvilje.

Steg 3: Reforhandling eller refinansiering?

Før du tar skrittet med å søke om refinansiering kan det lønne seg å foreslå en “reforhandling” av gjelden. Logikken er enkel, da norske långivere tjener penger på deg som kunde nærmest samme hva du betaler. Med styringsrente på 1 prosent skal det mye til for at långiver taper penger, og det er derfor verdt å undersøke muligheten for reforhandling. Vi hører til stadighet om norske selskaper som reforhandler utestående gjeld, med millioner (ofte milliarder!) av kroner på spill. Hvorfor skulle ikke den samme muligheten være til stede for deg som privatkunde? Det verste som kan skje er jo én ting: Nemlig at kreditor sier nei. Her snakker vi naturligvis om slike fordringer som forbrukslån og kredittkort, og ikke telefonregninger etc.

Er ikke låntaker villig til å refinansiere, står du fritt til å søke om refinansiering på egenhånd. I Norge har du lov til å slette gjeld før forfallsdato, med noen få unntak (der boliglån er et av de). Med andre ord kan du betale ned forbrukslånet etter 1 år, framfor 5 år slik det står i kontrakten – helt uten at banken straffer deg!

Det er til stor forskjell fra en rekke andre land der lovverket åpner for å straffe kunden ved prematur innfrielse av gjeld. Her ligger også den største gleden med refinansiering – nemlig at gjelden innfris lenge før tiden, og til en langt lavere kostnad.

Før du søker om å refinansiere er det også viktig å huske på en annen ting:

Som låntaker betaler du ofte høye gebyr for inngåelse av lån, der forbrukslån er det beste eksempelet. Refinansiering av gjeld er i bunn og grunn det samme som å inngå en ny gjeldsavtale der banken krever avgifter på lik linje med tidligere.

Akkurat dét er viktig å ha med i vurderingen, da disse kostnadene endrer på lønnsomheten. Høye gebyr gjør at det sjelden lønner seg å refinansiere mindre beløp, og den regelen gjelder i de fleste tilfeller. Et unntak er kredittkort, som har rentefritak inntil neste måned, der eneste kostnad er årsavgiften som mange banker krever.

Steg 4: Søk på riktig måte

For å refinansiere gjelden til lavest mulig rente burde du hente inn tilbud fra så mange banker som overhodet mulig. Her blir det nesten snakk om en anbudsprosess, der bankene sender inn tilbud basert på opplysningene i søknaden din.

Husk det vi nevnte ovenfor, nemlig at bankene automatisk vil avvise søknaden(e) hvis du sitter med inkassosaker eller betalingsanmerkninger. Problemet med å søke hos mange banker samtidig, er den tiden det tar deg å fylle inn informasjonen i hver søknad.

Ofte er det snakk om 5-6 sider med krav til informasjon om utdannelse, jobb, sivilstatus, gjeld, inntekt og en rekke andre ting. På toppen av det hele vil hver bank kreve kopier av fjorårets selvangivelse såvel som lønnsslippene dine fra arbeidsgiver. Det sier seg selv at jobben med å fylle ut 10 til 15 slike søknader tar voldsomt mye tid, og at man burde lete etter erstatninger.

Derfor burde du i stedet benytte deg av et selskap spesialisert på videreformidling av søknader om lån og refinansiering på vegne av norske kunder. Landets mest kjente selskap er antakeligvis Lendo.no, men det finnes også en rekke andre meglere å velge mellom.

Husk å fokusere på den effektive renten banken tilbyr i finansierings-pakken, og sett opp et regnestykke som viser deg akkurat hvor mye penger du vil spare over en viss tidsperiode. Fordelen med refinansiering er også den at all gjelden blir samlet på ett sted, som gir deg mindre arbeid med å administrere kravene.

I den effektive renten burde det inngå et etableringsgebyr og terminavgift for vedlikehold av lånet. Hvilken rente du tilbys avhenger av kredittverdigheten din, som er et tema for diskusjon senere.

Refinansiering gir en selvforsterkende effekt ved at lånet kan betales tilbake raskere enn opprinnelig planlagt. Med lavere renter har du muligheten til å legge mer penger inn i selve nedbetalingen av lånet.

Huskeregler

Blir søknaden din om refinansiering innvilget er det viktig at du faktisk benytter pengene på riktig måte. Ikke søk om nye lån, og hold deg til betalingsplanen du allerede har satt opp. Mange går i den samme fella, hvor de tror at refinansiering gir de økt økonomisk handlerom og muligheten til å bruke mer penger.

Bankene har fått mye kritikk for å låne ut penger til nordmenn som ikke burde fått innvilget kreditt og enda de definitivt en jobb å gjøre, kommer vi oss ikke unna det faktum at kunden selv sitter med det tyngste ansvaret. Fokuset må være rettet mot å endre den livsstilen som gjorde at man havnet i økonomisk uføre til å begynne med.

For å oppnå best mulig rente lønner det seg ofte å søke sammen med ektefelle eller samboer gjennom det som kalles “medlåntaker”. I de fleste tilfeller har den ene i familien bedre kredittverdighet enn den andre, og da bør begge søke på samme lån samtidig. Banken fokuserer på risiko for mislighold, og den faller naturligvis når begge står oppført som ansvarlig.

Vær i tillegg oppmerksom på misvisende markedsføring som frister med kunstig lave nominelle renter. Når du skal refinansiere er det særdeles viktig å fokusere på den effektive renten, da den inkluderer alle skjulte kostnader.

Noen banker har også for vane å gi et midlertidig tilbud, som deretter oppjusteres i den tro at søkeren er desperat etter penger. Den praksisen er i gråsonen med tanke på det norske lovverket, og noe du burde styre unna.

Aksjer som investering til pensjon – verdt å vite

  • Aksjer er vært en god investering over tid.
  • Det er viktig å diversifisere.

Når man sparer til pensjon er det ofte svært lenge til man skal benytte pengene. Det betyr at svingninger over kortere perioder, eller til og med flere år, egentlig ikke har noe å si. Gitt det så har investeringer i aksjemarkedet historisk vært mer lønnsomt enn for eksempel banksparing. Det er umulig å garantere hva som vil skje i fremtiden, men jo lenger perspektiv man har, desto mer sannsynlig er det at aksjer er et godt valg.

Hvis man sparer direkte i aksjer så er det viktig å huske å diversifisere. Dette gjelder uansett, men kanskje spesielt hvis det er sparing til pensjon og det er snakk om langsiktige investeringer. Vurder å investere i banker som tilbyr forbrukslån eller refinansiering av sistnevnte. Forbrukslånbankene har historisk gitt bra avkastning grunnet sterk vekst i antall utstedte lån.

Å diversifisere betyr helt enkelt å ikke legge alle egg i samme kurv, men kjøpe flere ulike aksjer. Da gjerne spredt over flere ulike land, bransjer og andre faktorer som gjør at man ikke er utsatt for samme risiko.

Grunnleggende om aksjer – verdiøkning og utbytte

Å eie en aksje betyr at man eier en liten del av et selskap. Hensikten med det er for de fleste privatpersoner å få en avkastning på beløpet man har investert, enten i form av verdiøkning eller utbytte. Verdien på en aksje kan øke når selskapet gjør det bra, kjøper tilbake aksjer eller grunnet endringer i aksjemarkedet i stort. Verdiøkning på aksjen er den første komponenten i avkastningen man får til pensjon. Det blir litt som at du velger å investere pengene dine i form av et lån til selskapet. Deretter betaler de deg utbytte på denne kapitalen som en form for rentebetaling.

Den andre delen av avkastningen er utbytte. Det er ikke alle aksjer som betaler utbytte, men etablerte selskaper som oppnår en gevinst hvert år betaler ut en del av den som utbytte til eierne av aksjer i selskapet. Det betyr at man får noen kroner for hver aksje man eier utbetalt på konto, sammenlignbart med rente på et bankinnskudd. Dette utbyttet kan man så investere igjen eller se på som en ekstra passiv inntekt.

Hva med fond

Et alternativ til investering direkte i aksjer er å kjøpe et aksjefond. Da kjøper man indirekte en hel pakke med ulike aksjer uten å være nødt til å gjøre det selv. Det finnes aktivt forvaltede fond der det er mennesker som prøver å velge aksjer som forhåpentligvis skal gå bedre enn markedet, og så finnes det indexfond som slavisk følger et børsindex og kjøper alle aksjer som er en del av det.

  • Indexfond har ofte lavere gebyrer.
  • Aktivt forvaltede fond kan oppnå høyere avkastning, men det er ingen garanti for det.

Aksjesparekonto

En nyhet i 2018 som man definitivt bør dra nytte av hvis man skal spare i aksjer, er aksjesparekonto. Det er en egen konto som man kan plassere sine aksjer og fond i, og der det ikke ilegges noen skatt før man tar ut avkastning fra kontoen. Det betyr at man kan selge, kjøpe og bytte uten skatt og dessuten ta ut innskuddet uten skatt. Eksisterende aksjer og fond må overføres til kontoen innen utgangen av 2019.

En fordel med sparing i aksjer sammenlignet med pensjonssparing der innskuddet er låst, er at man har mer frihet. Men det stiller også krav til disiplinert sparing. Man må virkelig øremerke sparingen til pensjon og ikke falle for fristelsen å ta ut pengene og bruke til andre formål hvis det er behov for det. Men det er samtidig en stor fordel at man kan bestemme uttak helt fritt når man blir pensjonist.

Skatt og uttak

Som nevnt er det lurt å plassere aksjene i en aksjesparekonto, slik betaler man ikke skatt før man tar ut avkastning fra kontoen. Det betyr faktisk at man utsetter skatten ganske mange år. Som for eksempel hvis man har investert en million og har fått en million i avkastning, så er det først når man begynner å spise av avkastningen og altså har kommet halvveis i uttaket at man betaler skatt.

Noen avsluttende tips

Pensjon er viktig, og for de aller fleste så er det lurt å spare til pensjon, i tillegg til pensjon fra staten og arbeidsgiver. Det er greit å ha betalt ned boliglånet til et akseptabelt nivå først, husk at det også er en form for sparing, men etter det bør man ikke vente. Jo tidligere man begynner, desto mer avkastning vil man få, spesielt i aksjer og fond hvis man sparer over tid.

Scroll to top